• Matilde

Litt opptatt

Pappa sa i går at jeg kanskje burde få meg en ordentlig jobb som ikke er hobbyen min? Og jeg bare... Er det ikke det du gjør, da? Jobber med en slags hobby? Han er gullsmed. Jeg liker hunder. Og turer. Jeg ser ikke forskjellen.


Jeg liker gull også, men jeg ser ikke forskjellen på gull og blingbling fra H&M, og jeg er minimalt interessert i bergarter, lodding, kjemisk guffe som enten holder pluss eller minus ti tusen grader, og jeg klarer ikke å konsentrere meg så vanvittig mye om å fikse en ekstremt bitteliten ting med hendene mine. Da jeg var 12 jobbet jeg i butikken hans. Jeg forsøkte å lage perlekjeder med ekte perler, og bare... ja. Du skal liksom knyte perlene på en tråd, og knuta må være heeeelt inntil perlen og det kan bli ganske så fint hvis man gjør det riktig. Gjør du den siste perlen feil, av kanskje... 300 perler, så må du gjøre alt på nytt. Det var vel da jeg fant ut at å holde på med bittesmå ting med de utrolig klønete hendene mine ikke var noe for meg.


Men jeg satt i timevis og koste med katten. Kan dessverre ikke reise meg nå, for katten sover på fanget mitt! Jeg behandlet hamstrene mine som andre behandler babyene sine, og jeg hilste på alle dyr jeg kom over. En gang ble jeg kjempegod venn med en flue. Den satt på hånden min og jeg ga den sukkerdrikke.


Jeg og pappa deler derimot en interesse for å holde på med våre egne ting, alene, med radioen og tankene som eneste selskap, bare at jeg liker å dele dette selskapet med dyr (og de holder stort sett kjeft og bra er det, for folk som skravler og skravler og har lite å melde, og jeg blir bare helt tom i hjernen min av å forholde meg til folk over lengre tid).


Derimot er jeg veldig interessert i naturen. Dyra. Dessuten liker jeg å skrive og jeg liker regnskap og kontorarbeid til en viss grad. Men aller best liker jeg dyra og tur. Er det hobby eller jobb? Det føles ikke som noen jobb, men noen gir meg faktisk penger for å være sammen med kjæledyra deres, og jeg tror nesten ikke på det en gang!

Det er sikkert slik han har det når han lager gullringer til folk som skal gifte seg og fikser låsen på bestemors gamle arvesmykke. Uforståelig for meg, siden gull og dilldall er et konstruert behov som ikke en gang Maslow gadd å bry seg om, mens dyra i seg selv dekker noen psykologiske behov, i det minste.


Her kommer det noen bilder!

Si fra da, hvis du vil at jeg skal henge med bikkja di på dagtid. Vi har det ganske så fint sammen.






Vi har plass til flere hunder på turene våre i Østmarka, Fetmarka og langs Glomma!


Ja, også har jeg vært en bitteliten tur i Skottland. I Skottland så det slik ut:


Hadde dessverre ikke med noen hunder til Skottland, men tro det eller ei, så fins det både hunder og parker der også. Jeg hilste på samtlige. Alltid på jobb, si. Sånn er det vel når jobben og hobbyen ikke kan holdes adskilt. Hunder <3


0 visninger

Du kan støtte Snuterbloggen på Patreon

Hei! Dette er bloggen. Den er en slags bro mellom den personlige jeg og bedriften min, Snuter. Jeg skriver om dyr, turer, løping, lesing, gadgets, samfunn og kanskje havregrøt, hvis du er riktig så heldig. 

I tillegg må jeg ha nok salt til såret, slik at det vil også komme reklame. Jeg skal prøve å ikke skrike så mye ellers. Beklager på forhånd.

snuterbloggen Matilde Linde

Følg snuterbloggen:

Følg oss på sosiale medier:

  • Instagram Social Icon

Her er det plass til annonser