• Matilde

Om å høre på podcast

Oppdatert: 27. feb. 2018

Nå for tiden hører jeg utrolig mye på podcast. Det er et genialt tidsfordriv når man likevel må kjøre mye bil (bor på bygda), mens man trener (styrketrening) og hvis man går utrolig mye på tur, slik jeg jo gjør og har gjort. Jeg bruker det i større grad nå, enn da jeg reiste kollektivt. Jeg sier ikke at det er feil å høre på podcast mens man reiser kollektivt, jeg sier bare at akkurat det ikke er noe for meg.


For som kollektivtransportbruker har jeg som regel mer enn nok med å forsøke å godta min skjebne. Om det noensinne har vært snakk om noe som helst mentalt overskudd igjen etter dette, overhode, mens jeg frakter meg selv fra A til B via kollektivt fellesskap, etter forsøk på å unngå uønsket intimitet med de mange hundre tusen andre reisende, på å holde balansen, på å ikke dø av irritasjon, på å ikke kjefte på alle som syns det er en glimrende idé å bruke denne felles dødtiden på å SNAKKE ALTFOR HØYT OG LENGE i telefonen, og på i det hele tatt å komme meg av og på gjeldende fremkomstmiddel på noenlunde korrekt geografisk adresse og med alle lemmer intakt, bruker jeg aller helst denne tiden på å lese bøker og/eller høre på musikk. Klassisk musikk, om noe. Helst stirrer jeg bare tomt fremfor meg og håper det snart skal være over.


Her er forresten en liten pekepinn på hvordan det kan være å reise kollektivt.

Dette var på en buss i Trondheim, og jeg trodde faktisk at trøndere var et foregangsfolkeslag (?) når det gjelder kollektivtrafikk. Neida, rai rai fra ende til annen.


Uansett. Min vekslende interesse for å lytte til podcast skyldes ganske sikkert både interne og eksterne forhold, som så mye annet her i livet. Jeg tar podcast seriøst, og for å kunne ta noe seriøst må jeg inneha et slags mentalt overskudd. Jeg kan iallfall ikke være veldig irritert eller enda verre, indignert. Jeg tar podcastlytting såpass seriøst at jeg mer enn gjerne godtok å betale et par tiere for et skikkelig verktøy til podcastlyttinga (også kalt app, eller applikasjon da, som jo er det erkenorske ordet vi leter etter her) slik at jeg både finner frem til og kan lytte til det jeg ønsker å høre på. Jeg bruker Pocketcast. Samtidig tar jeg det ikke mer seriøst enn at jeg gjerne podcast -ligger rundt, fullstendig etter innfallsmetoden. Det ligger ikke noen større mening bak når jeg skal velge hva slags informasjon jeg skal marinere den lille hjernen min i. Jeg er heller ikke på langt nær sånn lojal som jeg er når jeg møter bøker, da leser jeg jo ferdig uansett om det så skal ta meg flere tiår å komme gjennom ei bok, så kan du banne på at jeg ikke kommer til å dumpe ei bok bare fordi den er litt treg i starten, på midten eller til og med mot slutten. Så lenge det er liv i meg har jeg alltid en slags plan (en inaktiv plan, iallfall) om å lese ferdig en bok jeg har begynt på. Sånn er det jo ikke med podcaster. Er det kjedelig, trykk på slett og flørt litt med nestemann isteden. Skikkelig digital speed-dating. Sveip videre, liksom. Det er som med kjærligheten. En eller annen podcast vil komme til å passe deg bedre enn denne som ikke funker, det kan jeg nesten garantere. Bare ikke sveip videre til evig tid slik at du har brukt opp all podcasttida di på sveiping istedenfor lytting, for hvis det er sveiping du liker og slik du ønsker å bruke tiden din, er jeg ganske sikker på at det finnes apper for dette også. F.eks Tinder. Minesweeper. Neida. (Bare husk at du får aldri tilbake den tiden du satt på toget og sveipet.)


Her kommer iallfall en slags statusrapport for hvilke podcaster jeg har lyttet til eller lytter til for tiden:


Av disse kan jeg trekke frem: Jordan B. Peterson, Hos Peder, Hele Historien (NRK) og Kris på Kripos som mine favoritter, og nå skal jeg fortelle litt mer om hvorfor disse er mine favoritter:


For å begynne med The Jordan B. Peterson podcast: Hvis du har fått med deg noe som helst om gender-neutral-pronouns, spesielt i Kanada hvor det har tatt helt av, og lurer på hva det dreier seg om, så burde du ta en titt på hva denne fyren har å si. Jordan B. Peterson er professor i psykologi, og i tillegg til å ha uttalt seg om kjønnspronomen i hjemlandet (Kanada) i det siste, har han også en ganske interessant forelesningsserie om bibelhistorien fra et psykologisk perspektiv. Men tilbake til kjønnspronomen og at han har hissa opp så fryktelig mange, spesielt på venstresiden, både i Nord-Amerika og Europa. Altså, det handler ikke lenger om ham og han og hun og henne og hen. Nå er mitt ståsted muligens noe farget av at jeg for det aller meste har hørt Peterson's-siden av saken og satte meg veldig lite inn i selve Bill C-16 i forkant, men det er mest fordi det høres i utgangspunktet altfor vilt og sprøtt ut for meg. Er dette ment seriøst, liksom? Er det komedie? Kan jeg, ikke bare velge å være, men også bestemme at Staten og Du og Samtlige skal titulere meg som edderkoppkjønn, og straffeforfølge alle som ikke gidder? Snakk om å utradere diskrimineringsvernet her. Bare å hente popcornet!


I Hos Peder kan alle som vil få et lite innblikk i hvordan man går til psykolog. I denne serien møter vi fire stykker som har samtykket at deres timer hos psykolog Peder Kjøs blir til podcast. Jeg har ikke hørt så mange episoder ennå, men jeg er beint frem fascinert over hvor interessante samtaler to vilt fremmede mennesker kan ha sammen etter svært kort tid, under de rette forutsetningene.


Hele Historien er en "dokumentarserie om sakene som preget Norge, fortalt av de som opplevde dem." Hittil har jeg hørt om drapet på Benjamin Hermansen og togulykken på Åsta. To saker som preget meg veldig da det hendte, og som jeg hadde et stort behov for å høre mer om.


Kris på Kripos handler enkelt sagt om Kristopher Schau som undersøker hvordan kriminaletterforskning egentlig fungerer. I denne serien får vi høre om digital kriminalitet, brannetterforskning, den nasjonale ID-gruppen som søker å fastslå identiteten til ofre som dør samtidig, og sist, og for meg mest grufullt: seksuelle overgrep mot barn. Den siste episoden var både forferdelig og viktig å lytte til. Forferdelig, for du får virkelig et innblikk i hvilke avskyelige forhold noen barn lever under, men viktig, fordi du får øynene opp for hvordan slike kriminelle miljøer opererer og kan ta nødvendige forbehold, for eksempel når det gjelder deling av uskyldig informasjon om barn i sosiale medier.


Har du noen podcasttips? Har du noen innspill? Var dette for mange ord og for lite mening? Bare vent til jeg faktisk begynner å reklamere for ting og tang. Reklamerer gjerne for podcaster, bøker, musikk, apper, turutstyr, treningstøy og gadgets. Kommer garantert aldri til å reklamere for glufsedeodorant eller andre deodoranter, eller leverpostei eller barnevogner eller noe man smører på eller dusjer av.



45 visninger

Du kan støtte Snuterbloggen på Patreon

Hei! Dette er bloggen. Den er en slags bro mellom den personlige jeg og bedriften min, Snuter. Jeg skriver om dyr, turer, løping, lesing, gadgets, samfunn og kanskje havregrøt, hvis du er riktig så heldig. 

I tillegg må jeg ha nok salt til såret, slik at det vil også komme reklame. Jeg skal prøve å ikke skrike så mye ellers. Beklager på forhånd.

snuterbloggen Matilde Linde

Følg snuterbloggen:

Følg oss på sosiale medier:

  • Instagram Social Icon

Her er det plass til annonser