• Matilde

Om gadgets til lyd og fryd

Oppdatert: 18. april 2018

#REKLAME - innlegget inneholder annonselenker for NetOnNet


Sannheten er at jeg måtte ha noe som funker slik at jeg problemfritt kan lytte til alle podcastene jeg skal og må høre på (det har nærmest blitt en tvangstanke, jeg MÅ høre på flere megabytes enn jeg laster ned hver eneste dag) <--- logisk, i og med at hvis ikke blir det fullt, litt som i klesskapet og huset forøvrig, hvis du er sånn person som bare handler og handler uten å kvitte deg med noe som helst så havner man plutselig på #luksusfellen eller enda verre, #hoarders og da skal det mere til enn et par økter med podcastlytting og rydding i klesskapet for å komme seg à jour igjen. La oss for all del unngå dette.


Selv er jeg ganske komfortabelt anlagt. Komfort er ganske høyt opp på prioriteringslista innen det aller meste jeg foretar meg. En annen ting som jeg prioriterer høyt, er (en slags) økonomisk balanse, så det var dette med å kombinere de to ganske viktige faktorene i livet, da. Dette strever vel samtlige med, liksom? Det aller meste jeg kan komme på koker i bunn og grunn ned til dette: hvordan balansere komfort og økonomi?


Hm. Den må jeg tenke litt på.


Uansett. Jeg kjøpte meg noen trådløse ørepropper slik at jeg skulle slippe å vandre rundt med den trådløse betongklossen rundt hodet mens jeg er i skogen. Slike doninger passer nemlig aller best til løping. Eller filmseing. Eller en kombinasjon. Flere ting å spille på, hø hø, bokstavelig talt. Komfort, ikke sant.

(annonselenker) Disse trådløse hodetelefonene finner du her. De heter Monster Isport Freedom og er et must på langtur. De er laget spesielt for sport og trening, og er dermed kjempestabile på hodet selv under de hardeste intervalløkter. Funker selv om du svetter (selv om kvinner ikke svetter, ha ha, det skulle jammen tatt seg ut.) Tror faktisk vi kan trekke det såpass langt at de funker for menn også, men her er jeg på dypt skareføre. Er det forresten mulig å befinne seg på dypt skareføre?


Monster er en troverdig treningspartner, rett og slett. Jeg ville ikke vært disse foruten. Se bare så glad jeg var for å pakke dem opp på julaften

--------------------------------------------------------------------------------------------->

Men. Det er jo ikke alltid det går an å ha med seg en koloss rundt hodet? Såpass i-landsproblemer må jeg si at jeg har. Jeg trenger noen propper også. Propper som spiller av tale på rolig tur, og som går fint i lomma når jeg ikke skal bruke dem. Trådløse propper med lang batteritid, og aller helst skal jeg ikke en gang merke at jeg bruker dem. Faktisk var jeg på leting etter noen som gir meg følelsen av at Gud prater direkte til meg inni hodet mitt! Men da er det vel kanskje psykiatrien som blir riktig sted for meg, ikke skogen...


Så da handlet jeg meg propper. Denne gangen gikk jeg for budsjettvarianten, for å forsøke å balansere akkurat passe mellom komfort og økonomi. Jeg har jo Monsterhodetelefonene. Og sist jeg sjekket var jeg ikke millionær. Dessuten finnes det grenser, både for hvor mye plast vi skal etterlate oss i havet (dette er det ultimate #samfunnsengasjerte alibiargumentet) og for hvor mye lyd vi egentlig trenger på ørene våre til enhver tid. Det går an å dempe seg litt. Økonomi, ikke sant.


Se, her er jeg med "trådløse" propper:

De er faktisk ikke trådløse i det hele tatt, men all tråden går inn i en liten boks som du frekt smekker på jakkekragen eller hva du nå måtte ønske. Og så kobler boksen seg temmelig automatisk opp mot mobiltelefonen din med blåtann.


Selv er jeg temmelig kresen på hva jeg putter i ørene mine. Ja, faktisk. Du leste riktig. Ingenting sitter, og noen ganger sitter det altfor godt, sånn som den gangen jeg dyttet en silikonørepropp (kan ikke sove uten) inn i hjernen min noe som resulterte i at jeg rett og slett var døv på høyre øre i over 10 timer! Serr! Døv. Det var verre enn man skulle tro. Fra den dagen har jeg verdsatt mine sanser daglig, og tatt med i aftenbønnen at de må bevares og beholdes. Det verste var at ikke en gang legen eller sykepleieren fikk den ut, men jeg måtte til en øre-nese-hals-spesialist for å få ut dritten og gjenopprette hørselsansen! Selv etter denne traumatiske opplevelsen syns jeg faktisk det er verre med ørepropper som ikke sitter. På generelt grunnlag kan vi si at jeg liker at ting fungerer slik det er meningen at det skal. Hvis en ørepropp ikke klarer å sitte i øret uten for mye kjas og mas, så er det ikke lenger en ørepropp, men en propp! Og da kan du like gjerne proppe igjen badekaret eller hjernen din med den, eller noe annet spennende. Samma for meg.


Ting må funke. Det er meget høyt oppe på prioriteringslista.


Disse funker. De er til og med lydisolerte, og spiller av imponerende god lyd. Jeg prøvde å høre på despacito, som forsåvidt er den eneste sangen jeg hører på i det hele tatt, og slik har det vært i nærmere to år. Det fungerte. Ingen hørte hva jeg hørte på, og jeg hørte ikke noe annet enn den. (tips hvis gubben blir for masete en dag, bare propp igjen og smil og si vilkårlig ja og nei).

(annonselenker) Nesten trådløse ørepropper med blåtanntilkobling fra Sony.


De har innebygd høyttaler hvis du er sånn som vil snakke i telefonen, og de har fjernutløser hvis du er sånn som (meg som) bruker den til å ta bilder av deg selv i helfigur mens du løper. Veldig perfekt liten dings med de viktigste funksjonene, til en rimelig penge, altså meget komfortøkonomisk . Det siste der fant jeg på helt selv.


Likte du tipset? Har du noen tips?






















0 visninger

Du kan støtte Snuterbloggen på Patreon

Hei! Dette er bloggen. Den er en slags bro mellom den personlige jeg og bedriften min, Snuter. Jeg skriver om dyr, turer, løping, lesing, gadgets, samfunn og kanskje havregrøt, hvis du er riktig så heldig. 

I tillegg må jeg ha nok salt til såret, slik at det vil også komme reklame. Jeg skal prøve å ikke skrike så mye ellers. Beklager på forhånd.

snuterbloggen Matilde Linde

Følg snuterbloggen:

Følg oss på sosiale medier:

  • Instagram Social Icon

Her er det plass til annonser